Utlendingsrett

Senter for Utlendingsrett (SFU) kan bistå i alle saker innen utlendingsrett: statsborgerskap, oppholds- og arbeidstillatelse, familiegjenforening og saker knyttet til visum. Vi bistår i søknadsprosessen i alle saker, og i klagesaker dersom du har fått avslag.

ASYL

En utlending som befinner seg på norsk jord, kan ha rett til beskyttelse (asyl) hvis han eller hun har en velbegrunnet frykt for forfølgelse i hjemlandet jf utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a og b. Når en person får innvilget asyl, har han eller hun status som flyktning og får oppholds- og arbeidstillatelse.

Hvis asylsøkeren ikke får asyl, men det allikevel ikke er trygt å reise tilbake til hjemlandet, kan han eller hun få oppholdstillatelse av andre beskyttelsesgrunner. Selv om asylsøkeren ikke har et beskyttelsesbehov kan vedkommende få oppholdstillatelse dersom det foreligger sterke menneskelige hensyn jf. utlendingsloven § 38. Personer med alvorlige helseproblemer kan i noen tilfeller få slik oppholdstillatelse. Terskelen for å få oppholdstillatelse av sistnevnte grunn er satt veldig høyt og skal som regel mye til før tillatelse etter lovens § 38 innvilges. Den kan også i noen tilfeller gis av hensyn til barn og barnets beste.

Senter for Utlendingsrett (SFU) kan bistå med en eventuell klage til utlendingsmyndighetene dersom du har fått avslag på asylsøknad, og om nødvendig med saksanlegg for domstolene eller klage til Sivilombudsmannen. Vår erfaring viser at det beste resultatet oppnås når juridisk bistand søkes tidlig i prosessen. I asylsaker har man rett til fri rettshjelp dersom man får avslag på asylsøknaden.

ARBEIDSTILLATELSE

Arbeidstillatelse (oppholdstillatelse for å arbeide) er en tillatelse som gir rett til å arbeide i Norge. Det er ulike former for tillatelse til arbeid og opphold i Norge. Disse er:

  • Arbeidstillatelse som faglært
  • Arbeidstillatelse som selvstending næringsdrivende (faglært)
  • Arbeidstillatelse som utsendt arbeidstaker (faglært)
  • Arbeidstillatelse som sensongarbeider
  • Arbeidstillatelse som kulturarbeider
  • Andre typer arbeidstillatelse

Dersom du skal søke om arbeidstillatelse for en utenlandsk statsborger, bør du søke om bistand før du sender søknaden til myndighetene. Du kan også lese om ulike arbeidstillatelse ved å besøke www.udi.no.

FAMILIEGJENFORENING

Hvis du har fått innvilget asyl i Norge, har du som regel rett på å bli gjenforent med ektefellen din og barn. I en slik situasjon stilles ikke krav til forsørgelse. Dersom du skal søke familiegjenforening eller gifte deg med en utenlandsk statsborger, bør du søke om bistand før du sender søknaden til myndighetene. Regelverket om familiegjenforening er komplisert. Det er en rekke kriterier som må være oppfylt, og i flere tilfeller er det feil i søknaden som gir grunn til avslag. Det betyr ofte at man må søke på nytt. I grove tilfelle kan feil informasjon føre til at søkeren kan bli utvist fra Norge og hele Schengen området.

STATSBORGERSKAP

For å bli norsk statsborger må man i de fleste tilfeller sende en søknad. Unntak gjelder kun dem som kan få stasborgerskap ved melding. Om man har gyldig oppholdstillatelse i Norge, kan man søke om norsk statsborgerskap. Det er en del krav som må innfris for å kunne søke og i disse spørsmålene kan vi bistå med å få klarhet i hvilke krav som gjelder for deg.

STUDIETILLATELSE

Dersom du er statsborger fra et land utenfor Norge og ønsker å studere i Norge, må du søke om studietillatelse.

For å få oppholdstillatelse for å studere må du ha en studieplass på høyskole eller universitet. Som hovedregel kan man ikke få studietillatelse for å gå på videregående skole, men det finnes unntak. Hvis dette er aktuelt for deg kan du kontakte UDI for å få mer informasjon. For mer informasjon besøk gjerne www.udi.no.

Senter for Utlendingsrett (SFU) bistår gjerne alle søkere med søknadsprosessen om både studieplass, og studietillatelse.

TILBAKEKALL OG BORTFALL AV TILLATELSE

Utlendingsmyndighetene har adgang til å kalle hele eller deler av en tillatelse. En utlending kan også miste norsk statsborgerskap dersom det er avdekket at grunnlaget for førstegangs tillatelsen har vært feil. Når en utlending får tilbakekalt norsk statsborgerskap eller tillatelsen ( vanlig tillatelse, eller permanent oppholdstillatelse) eller tillatelsen opphører, betyr det at vedkommende mister tillatelsen han eller hun tidligere har fått.

Dersom norske utlendingsmyndigheter vurderer å kalle tilbake norsk statsborgerskap, eller andre tillatelse, utlendingen alltid blir forhåndsvarslet. Det er derfor viktig at du søker om bistand så snart som mulig du har mottatt forhåndsvarsel.

UTVISNING

Utvisning innebærer et påbud om å forlate Norge og et forbud mot å reise inn i Norge. Innreiseforbudet kan være varig eller tidsbegrenset. I tillegg til å ikke kunne reise inn i Norge, er man som hovedregel også avskåret fra å reise inn i de øvrige Schengen-landene.

Det skilles mellom utlendinger som fyller vilkårene for permanent oppholdstillatelse, såkalt bosettingstillatelse, og utlendinger som ikke gjør det. Gjennom bosettingstillatelse, som gis etter 5- fem års opphold i Norge, får man sterkere tilknytning til Norge. Det skal derfor mer til for at utvisning skal kunne foretas.

Utvisning kan ikke besluttes dersom det vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmene. Det er Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda som står for denne skjønnsmessige vurderingen. Det foretas en avveining mellom forholdets alvor og utlendingens tilknytning til Norge. I vurderingen av utlendingens tilknytning til Norge legges det vekt på hvor lenge vedkommende har bodd og arbeidet i Norge, hvorvidt han har familie her og hvor godt integrert han er i det norske samfunnet. Også alderen ved ankomst har betydning.

Når myndighetene vurderer om du skal utvises, vil du få et forhåndsvarsel om dette. Allerede på dette tidspunktet har du mulighet til å få fri rettshjelp. Det er viktig å ha kontakt med advokat så tidlig som mulig dersom du mottar et forhåndsvarsel fra utlendingsmyndighetene.